Kroppen nyter livet.

Kjenner en utrolig fin forskjell.

På hvordan kroppen responderer.

Uten stress.

Nå har det gått 4 uker siden blodprøvene ble tatt. Ikke hørt noe.

Da er det vel som hun pleieren i resepsjonen sa. De er på grensen den ene blodprøven. Så en liten infeksjon jeg hadde i navlen, kan være årsaken. For 1,5 mnd siden.

Det går uansett stabilt og fint med meg, på nyåret.

Blitt kortere ute turer nå i kulden. I dag ser jeg gradestokken er på minus 5 på morran. Så da kan jeg ute og røre meg.

Blir godt til kroppen igjen.

Gå sine vante turer.

La inn at jeg har en navnesøster i Trondheim. Altså i nabokommunen. Da fikk jeg virkelig reaksjoner. 

Må være noen som har prøvd og nå meg. Som bekrefter at man må være forsiktig.  Ja, det bør man. 

Noen må ha prøvd og nå meg, og havnet til henne som er født i 1949. Det er ikke jeg. 

Selv politiet bommet. De ringte meg, og skulle ha tak i henne.  Men la seg paddeflat, når selv ikke dem klarer og skille oss.

Sykehuset begynte plutselig kun si og skrive Inger og mitt etternavn.  Det var visst for og skille oss. Forsto jeg .

Spør dem om Id som fødselsnummer, da må selv leger forstå at jeg og har samme navn. 

Selv tante reagerte på det.

Hun sa ikke mer om det. 

Navne forvirring har sikkert oppstått før. Jeg kjenner ikke til mer en at jeg er døpt med det navnet. Min ekte mor bekreftet at jeg var 60 år i 2022. Og datoen. Det må være en god bekreftelse fra en totalt ukjent dame på et velferdssenter. Hun var den eneste som gratulerte meg med dagen.. For hun kjente min alder og hvem jeg er.  Så jeg er ikke i tvil, om hvem jeg er.

Selv om andre er det.

Jeg er datteren til en ukjent mor og ekte men kjent far. Begge døde på samme avd på samme velferdssenter i 2023.

Jeg vet hvor jeg kommer fra.

Så ja, jeg har det bra. 

Men tydeligvis på tide og bekrefte hvem jeg er.

Ifølge reaksjonene jeg får på snap , også.

Der bekjente og kjente trodde jeg hadde flyttet. 🫣🫣🫣🤪🤣

Neida. Jeg bor ikke i Trondheim.

Bor i en nabokommune. Med ikke offentlig tlf og adresse.