Halv tanter og halv onkler.

Etter sannheten kom for en dag. Om hvor jeg hører til.

Og ikke kjenner opphavet på morsiden.

Kommer det lyspunkt i posten til jul.

Noen liker bildene mine. 

Og alle de rare bildene jeg tar. 

Ja, jeg kommer jo tett på dyr.

Noen få meter fra Rådyr, Gauper, Rev, Ung Havørn, sommerfugler og sist men ikke minst Bjørn.  

Bjørnen var ca 40 til 50 meter unna meg i høst. Jeg ga meg til kjenne, da den tøffe lukten ga meg et hint om noe spennende rundt meg. Så trampet han med labben og grynta.  Ble ikke noe bilde. Var mer interesert i og komme meg vekk. Med pulsen dunkende i halsen. Og beholde roen, mens jeg snakket høyt med meg selv.

Nei jeg ble ikke jaget, vi snakket med hverandre

 Ga beskjed at vi var der begge to.

Han sto og så på meg.

Gaupa hadde slik fart, at jeg bare så den i farten. 10 meter på siden av meg. Også dette skjedde på senhøsten.

Har vært mye nærmere rådyrene.

Så ja morsomt at jeg får tilbakemeldinger på snap.

Med julekort hilsninger, fra halv tanter og halv onkler. Ikke i slekt. Men vokst opp med dem.

Når jeg ikke har nære familie i live lengre. Pappa døde jo i 23. 

Da koser jeg meg med kontakt med ekte tante og onkel. Og de som vil være halv tanter og onkel. 

De følger med meg.

Mulig derfor dyr og fugler og er så nær meg. Felles respekt.

Noen setter pris på meg.

Andre ikke. 

Slik har det blitt, med et liv i løgn.

Personlig har jeg det bedre en noen gang. Et liv uten stress.

Grepene jeg har tatt, har gitt uttelling.💗⛑️💗💗💗