Ble liggende våken og tenke i natt.

Hvergang jeg hører eller leser om partnerdrap i Avisen.

Kommer fortidens forhold tilbake. Med fulle mugger.

Over hvor utrolig heldig jeg selv var. Som overlevde det jeg opplevde. Av en psykisk sjalu  ustabil mann. 

Det er flere mødre nå som drepes. Av psykisk sjalue ustabile menn. Vi leser dette alt for ofte i media.

Jeg forsto det slik, at Politiet var klar over trusler , vold. At det de tror er drapsmannen. Har drept før , pga det samme. Psykisk sjalu og ustabil.

Og vært mye i fengsel av ulike dommer. (I Orkland i helgen)

Får ikke de dømte hjelp i fengsel?

Vel de får lite hjelp utenfor fengsel ihvertfall. Det vet jeg desverre en del om. Erfarte opplevelser. 

I natt ble en slik natt, at fortiden tok meg igjen. Igjen.

Jeg blir så lei meg og trist. Når jeg selv overlevde partner vold. 

Mens andre ikke klarer seg så godt.

Det står i dødsfallet hennes. GODHJERTET. Ja det er vel vi som er godhjertet, som vil hjelpe. Som må ta oss av de som ikke klarer og følge reglene utenfor fengsels murene.

Hvor er Norges regjering når slike ting skjer ofte. Hva bør gjøres i fremtiden, for og hindre slike drap? 

Når de ber om hjelp. 

Jeg fikk vel delvis hjelp. Men jeg forsto fort at helse  og politi i daværende bygd jeg bodde i. 

Rett og slett ikke visste hvordan de skulle gripe det an.

Derfor ble det vel sagt at jeg fikk politibeskyttelse når jeg bodde i bygda der. Jeg kunne bare ringe 1 tlf nummer ved behov. Hadde jeg dødd, hadde det vært vanskelig og ringe.

Må innrømme jeg følte , alt falt på mine skuldre. 

Jeg savner mer kurs f.eks.  Hvordan takle en psykisk sjalu person . Man er i relasjon med. Enten x eller nåtid.

Og barna bør få skikkelig oppfølging i etterkant. For dem som har barn etter dødsfall og traumer.

Bør fanges opp tidlig etter slike drap. Av helsepersonell av ulike art. Sjokk og traumer. Skal man slippe og jobbe seg ut av selv.

For det setter tøffe spor i et barn. 

Og voksne . Barn er sårbare. 

Ja, dette har surret i mitt hode i natt. 

Selv om jeg følte jeg hadde en telepatisk armkrok jeg lå i. 

Var jeg lys våken. Og tanker og minner straumet på.

Tenker og har så vondt av pårørende og barn. 

Ble ikke bedre av og lese dødsannonsen til henne i Orkland kommune i dag i avisen. 

Ble så virkelig med dødsannonsen.

Ja, jeg er heldig. Og vet det.

Jeg har klart og jobbe meg ut av både traumer og at jeg overlevde .

Jeg er ydmyk, og takknemmelig for livet mitt.

Det har vært veldig tøft og takle tiden både når jeg sto i det, før min X tok sitt liv.

Og tøft i ettertid. 

Blir jo stadig påminnet om disse partnerdrapene. Om at alle ikke like heldig.

Man ser ihvertfall hvem som er sine ekte venner når slike traumer slår inn. 

Og hvor godtroende Norge som stat er. De overlater alt til de som står i det selv. Om og finne en løsning .

Istedet for og bygge ned psykriatrien. Må det gjøres alvorlige tiltak og grep. 

For etterlatte og de som overleve slike sjokk og traumer. Trenger oppfølging. Av kyndige personer, som vet hva de holder på med. 

Det er ikke så mange slike i Norge. 

Det fant jeg ut, når jeg selv sto i det.