Glemt har jeg nok ikke vært. 🥰🙂↕️
Ting skjedde for 10 - 15 år siden.
Eller lengre også.
Jeg bodde ihvertfall i en annen kommune. Den tiden.
Hadde litt kontakt med en mann.
Både på nett,epost, tlf og ja.
Vi ble enige om og gi det en pause. Av ulike årsaker.
Pausen var nok lenge. Ingen ga svar på fremgang om fortsette eller ikke.
Denne mannen er ihvertfall ikke Lege, eller helsepersonell av yrke.
Jeg har hatt nok og henge fingrene i. Og vært alvorlig syk.
Pluss et i høyrisiko gruppe, av medisinsk årsak.
Ble vel strengt tatt. Stoppet av helsepersonell om hva jeg bør og ikke bør foreta meg. For unngå smitte osv.
Trist men sant. Liksom forhold med meteren blir lite kos av det. 🙂↕️⛑️😳
Jeg er uskyldig ikke som..
Helsen og medisin, det er som det er.
Nå har jeg en helse, jeg fint kan leve med. Selv i/som høyrisiko.
Det er vel ikke noe gøy og elske en som ikke kan gi mer av seg selv. En det som har vært.
Den forstår jeg alt for godt.
Så livet med Autoimmun bindevevssykdom, er så som så. Man har noen forsiktige levemåte.
Det er ikke så enkelt og leve som en nonne. Men viktig. ⛑️⛑️😳
Nonna Inger, har det helt ok. Med frisk luft. Jeg føler meg litt alene. Kun litt.
Jeg vet og finne på noe, når jeg blir for rastløs. For det hender, det kan jeg love
Jeg forstår EK. ⛑️🙂↕️🥰
Når jeg var på det sykeste. Da fortrengte jeg alt rundt meg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar