Bekreftelsene kommer på rekke og rad.

Nå er det dokumentert.

At det jeg har gjort .

Fulgt magefølelsen slavisk. Har vært rett.

Kommer alltid til og vær takknemlig over ærligheten jeg får tilbake.

Med ordene; Du (Meg, bloggeier) har rett.

Forde om jeg ikke sier ting høyt bestandig. Så viser jeg med min væremåte.

Tenker på hvor mange ganger jeg feilet, og fikk helsetrøbbel..i matveien.

I flere 10 år. Har legene sagt. Du må prøve og feile.

Ble henvist til 5 kostholdseksperter. Ingen tok meg inn. Jeg ble min egen prøvekanin.

Nå er jeg i mål. Men ikke takket være eksperter. Men at jeg ble min egen ekspert , på prøv og feil. Aldri gi opp.

Nå er jeg på 2 Danske nettsider, innen kosthold. De fungere for meg.

1: Gift og livstil

2:Coockingclub

Jeg innrømmer glatt jeg ikke følger Norske såkalte små eksperter, som skriver bøker og tror de vet hva de holder på med.. Som viser seg og ta feil. Dette er heller ikke forsket på det som de norske  selvlærte småkokkene driver med. 

Det passer heller ikke alle. Jeg tåler ikke maten til de små ulærte småkokkene i Norge driver med. ( Det passe se som ikke sliter med immunforsvaret.)

Ja. Nå har jeg fått bekreftet, via 2025. Med ulike Danske oppskrifter. At helsen ble mye bedre.  

Legen bekreftet jo det .

Kolesterolet gikk ned til 2,4 da gett. 

Det er nær perfekt nå. 

Fortsett som nå, ba fastlegen meg gjøre. Det blir en enkel sak. Når svarene fra ulike leger og spesialister sier det samme positive.

Det tar tid , og venne seg, teste ut ta grep. Være tøff i sine handlinger. Være konsekvent for bedre helse.

Når man får positive tilbakemeldinger gjennom et år, eller 1,5 år. 

Da vet du at du har gjort det rette.

Stoffskiftet har aldri vært så stabilt som nå. Bare det er en bragd.

Tror nok ordene fra Tante, var fjorårets beste medisin. Jeg vet hun sitter inne med mere svar. På hvem min ekte mor er.  Kjenner jeg har det bra, slik det er nå. Uten og vite alt.

Det har vært for mye , når jeg måtte bli 60 år. Før min ekte mor bekreftet at hun var min ekte mor.  Jeg vet med sikkerhet at min ekte mor og far, hadde holdt hverandre nær i hele mitt liv. Jeg vet de har møttes . For jeg så dem i byen et par 3 ganger i årenes løp.

Nå er jeg glad på deres vegne. Selv om jeg aldri fikk vite sannheten før jeg var 60 år. Hvor jeg hører til.

Nei, ingen vet hva jeg vet. Utenom det jeg blogger om. Og det jeg konfronterte fostermor med. Jeg har da fødsel og dåpsattesten min. Sannheten står der. Om forfalskningen og løgnene fra fostermor. (Pluss halvsøster som prøvde seg på løgner.) Tilslutt i 2024, brøt fostermor sammen , og innrømte hun ikke var min ekte mor.

Da hadde jeg levd i et liv i løgner fra henne.

Klart det har kostet gjennom livet mitt . Og bli mobbet , banket på skolebuss og skolen. Kroppen har varige men. Psyken knekker ingen. 

Nå har jeg ingen kontakt med fostermor og hennes barn, som hun ofte sa.  Jeg var ikke med i hennes barn det fikk jeg da bekreftet.

Så når jeg får bekreftet dette, pluss tantes ord. At jeg hører til på farsiden. 

Da har det vært mye og fortære. Og mestre. Ja, tøft var det i oppveksten. Jeg ble fulgt med på avstand, av min ekte mor. For hun visste veldig godt hvem sitt fødte barn var. Selv om jeg ikke vokste opp med min ekte mor. 

Jeg fikk noen minutter i ny og ne. De siste mnd i hennes liv. Før pappa gikk bort, inne på senteret. Mamma gikk bort , 7 mnd etter pappa. 

Jeg har ingen nær ekte familie i live. Jo da jeg har tante og onkel, og nieser og nevøer i live.

De er ekte nær familie på farsiden.

Jeg har aldri blitt glemt. Heller det at jeg har blitt holdt noe skjult. Pga min måte og komme til verden på. Ikke alle taklet eller tålte meg. 

Jeg måtte finne meg i. Og bli urett behandlet, for ting mine ekte foreldre gjorde.

Jeg er vel heldig, som ikke endte på barnehjem eller fosterhjem.

Og det løgnaktige eventyret , som er om meg.og min fødsel og første året i live. 

I fødsels og dåpsattesten., står noe helt annet en det fostermor, har fortalt alle som gadd høre på.

Nå har jeg endelig  begynt å åpne opp. Om det jeg selv har opplevd. Og begynte så smått og huske detaljer som var fortrengt

Derfor har og helsen og blodprøvene gitt positive resultater.

Det er en tilhelings prosess. Som faktisk går raskere og bedre en forventet.

Fastlegen ber meg om og fortsette i samme bane, som nå. Hun kjenner sannheten. Tatt noen ekstra blodprøver, oga gener og arv. 

Livet har ikke vært rosenrødt, eller dans på roser. Heller ikke bekmørkt. Slik at jeg har gått ned med mann og mus.

Jeg har stått oppreist. Med hevet hode. Jeg ba aldri om og bli født, med alle diagnosene eller arven av  genene . Som helsen har visst opp gjennom livet.

Ja, jeg har klart meg veldig godt. 

Og fulgte magefølelsen. Måtte tålt uendelig mye. Men , aldri gitt opp. 

Meg knekte de ikke

 For jeg visste innerst inne sannheten. Og den stemte. Det er nå bekreftet.

Noen sier jeg er et forbilde. 

Behandler man forbildene sine så stygt da?